Peugeot starter (nesten) på nytt

Peugeot har ikke vist seg i USA siden 1991. Bilen ser ut som et aggressivt våpen – bare skarpe kanter og brutalistisk arkitektur – ulikt noe annet fra den kanten tidligere.

Den har ytelser og prestasjoner ingen Peugeot på denne siden av Dakar eller Le Mans har hatt. Og prosjektsjefen lovet at her har vi klare indikasjoner på kommende Peugeoter.

Skal si Peugeot har fått en ny designsjef.

Skjønt ikke helt ny. Matthias Hossann overtok den rollen da Gilles Vidal overraskende forsvant til Renault, men alt som har kommer fra Peugeot siden den gangen – i 2020 – har også hatt Vidals snille, harmoniske signatur.

Matthias Hossann har sluppet litt til på andre områder, som studiosjef i Shanghai for mer enn 20 år siden for eksempel. Blant annet i de par årene Per Ivar Selvaag ønsket å sette et fremtidspreg på Peugeot. Jeg tror derfor aldri de to rakk å kollidere.

På den annen side, hvorfor skulle de kollidert? Jeg ser mange elementer i denne bilen som er så brutalistiske at de kunne vært fremstilt av betong. De av dere som kjenner Selvaags espressomaskin i betongversjonen, vil kunne se felles tenking.

Fremtid - med tilbakeblikk

De siste årene har Hossann vært sjef for PSA konseptbiler, men også da med et åpenbart mandat. Instinct (2017) er jo et harmonisk såpestykke. E Legend (2018) er en vellykket restomod. Begge utvilsomt Peugeoter.

Dra logoene av Inception – ikke en sjel ville tippet Peugeot.

Peugeot har alltid vært analog av utseende. Denne er til de grader digital.

Egentlig, når jeg ser meg rundt, det er vel ingen av årets biler som til de grader er CEShowbiz som denne. Første reaksjon er «æremuli?» for så å slå øynene enda mere opp og slå fast at det er det. Og deretter å begynne å dra detaljer, for virkelig å slå fast at dette er ganske hinsides.

Bare en sånn ting som 7,25 kvadratmeter glass for å dekke store deler av 5 meter x 210 x 134 centimeter med en frontruteavdeling som rekker nesten lengre enn bilen.

Bygget på en egen plattform STLA Large – de har STLA Small, STLA Medium og STLA Frame også. Det er denne arkitekturen som skal gjøre Peugeot til ledende europeisk elbilprodusent i 2030 ifølge sjefen selv, Linda Jackson.

Det er bare å hente Arnold Alois Schwarzenegger, gi ham Terminator-rollen igjen, sette ham opp i en Inception og la han komme mot meg med gnistrende laser i alle lykter, og jeg lover at jeg skal tro henne tvert.

Men allerede fra 2025 skal vi møte de første elbilene som skal minne oss om det som dukket opp i januar 2023.

Hvordan i all verden organisasjonen skal få trofaste Peugeot-kunder til å godta at verdens eldste bilmerke er blitt en hooligan – en truende gateramp, sikkert snill på bunnen, men dit er det jommen langt ned – det blir litt av en oppgave.

Bygge om Jaguar-merkevaren til noe Bentley-eksklusivt-aktig høres ut som en ettermiddag på videregående i sammenlikning.

100 kW og 800 V og forbruk på 12,5 og rekkevidde på 800 og induksjonslading og en motor på hver akse og 500 kW og nulltilhundre på under tre – det er sikkert tall og specs man kan finne andre steder også. Om ikke i dag, så i hvert fall i 2025, eller 2030.

Skrinet med det rare i

Men å møte designere som i et glimt greier å få Teslas Yoke-ratt til å se ut som et dampskips-accessoire, eller som har gjort en 360-graders «Halo Cluster» til et alternativ til vegg-til-vegg skjermer – det er det samme som å godta at disse kommer til å boble ideer i hvert fall frem til 2030 – og sikkert klare å ligge i forkant lenger enn det også.

Det lille jeg har sett av bilens Hypersquare – hva skal vi kalle det? – ratt? forteller også på hvilke villspor vi har vært når det gjelder betjening og informasjon til skipper. Steer by wire, selvfølgelig, via en kommandosentral der alt er samlet i en kompakt enhet. Som bare forsvinner når den ikke trengs.

Det er masse å begeistres over her, men det er utseendet som gleder mest (det er jo ikke jeg som skal selge det).

Dette designspråket kom uten forvarsel og dermed er det jo enda mer frapperende (i den opprinnelige betydningen – ‘slående’) enn om vi hadde hatt noen myke overganger.